Sukkerfri jul

Hos oss er det ikke fri tilgang på sukker fra skoleslutt til nyttår

Tobarnsmor Bente Josefsen lever sukkerfritt og lar ikke døtrene spise pepperkaker eller drikke julebrus i romjula.

UNNGÅR FOR MYE SUKKER I JULA: Bente Josefsen lar døtrene Victoria (11) og Sarah (9) få adventskalendere med sjokolade, men ellers spiser de trolig langt mindre sukker enn det som er normen blant norske barn i dag. FOTO: Privat
UNNGÅR FOR MYE SUKKER I JULA: Bente Josefsen lar døtrene Victoria (11) og Sarah (9) få adventskalendere med sjokolade, men ellers spiser de trolig langt mindre sukker enn det som er normen blant norske barn i dag. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Julekonfekt, julemarsipan, julebrus, pepperkaker og syv slag med julebakst. Jula er for mange synonymt med søte saker av alle slag, og for noen blir det liksom ikke skikkelig julestemning uten kransekake og Twist.

Men selv om vi skal kose oss i jula, kan det kanskje bli i overkant mye søtt? Det mener i alle fall tobarnsmor Bente Josefsen (47).

Etter at hun i en årrekke slet med det hun beskriver som en avhengighet av sukker, studerte Bente avhengighetsmedisin med spesialisering på sukkeravhengighet. I 2017 etablerte hun selskapet «Frisk uten sukker» og i januar ga hun ut boken Bli Frisk uten sukker.

I dag lever hun så godt som 100 prosent sukkerfritt – til og med i jula.

Døtrene Victoria (11) og Sarah (9) spiser også mindre sukker enn det som nok er normen blant norske barn. Selv om de ikke har en helt sukkerfri jul, har de det Bente kaller en «sunn brems».

– Hos oss er det ikke fri tilgang på sukker fra skoleslutt til nyttår. I stedet for pepperkaker og sjokolade, får de klementiner og bær med fløte til. Det må ikke være store sukkerbomber hver dag, bare fordi det er jul, sier Bente.

Julebrus får de bare på julaften og nyttårsaften, og ikke på alle dagene imellom. De er uansett ikke vant til å få brus, annet enn på bursdager og 17. mai, så da spør de heller ikke etter det. Flytende sukker er jo verre enn det vi tygger, fordi det ikke inneholder fiber som hjelper kroppen med håndteringen av sukkeret. Vi forsøker derfor å holde det på et minimum og da synes ungene det er litt mer stas de dagene de får det også.

Får spise godteri på juleavslutninger

Selv om hun har satt på bremsen når det gjelder sukker i julehøytiden, er Bente opptatt av at det ikke skal bli for sært og rart.

Barna får derfor adventskalendere med de minste sjokoladebitene og lov til å ta med seg godteri på juleavslutninger, men hun medgir at mengden kanskje er noe mindre enn det andre barn får.

– Slike dager er en utfordring og mange foreldre er nok usikre på hvor de skal legge lista. Når skolen skriver at barna kan få ha med seg «litt godteri», er det utrolig stor variasjon i hva man tolker som lite. For meg er det en liten Eventyrsjokolade, men så ser jeg at andre barn har med seg store poser.

– Men dette er jo noe vi foreldre blir møtt med i alle sammenhenger. Om det så er snakk om spilling eller leggetider, vil det alltid være noen barn som får lov til mer enn andre. Jeg synes man må tørre å stå i det, jeg vet jo at dette er bra for barna mine.

– Men har det egentlig noe å si at vi tar litt av i jula, om vi resten av året holder oss til regelen om kun godteri på lørdager?

– Nei, men problemet er at dette ikke er realiteten lenger. Utfordringen i dag er ikke bare selve romjula, men at jula starter senest første desember i samfunnet. Da er pepperkakeboksene fremme overalt og de fleste barn og foreldre er på mange avslutninger. Alle tenker at vi må kunne kose oss med sukker, fordi det er jo unntak.

– Men saken er at det har blitt regelen og ikke unntakene. Så i vår familie prøver vi å ha på en fornuftig brems hele året, fordi det generelle sukkerforbruket i dag er helt vanvittig høyt. Vi har som samfunn rett og slett kost oss syke mener jeg.

Starter tidligere hvert år

Bente mener også at handelsstanden gjennom å introdusere jula tidligere og tidligere for hvert år, bidrar til dette økte sukkerinntaket. Hun peker på at vi for noen år siden reagerte på at julebrusen og pepperkakene kom i november, men at de nå dukker opp i butikkene allerede i oktober.

Før vi vet ordet av det, ser vi dem i september også. Slik drar man ut jula veldig lenge, sier hun.

– Det sies at det ikke er det man spiser mellom jul og nyttår som er viktig, men det man spiser resten av året. Men fordi jula starter første desember, og gjerne før, utgjør det minst en tolvtedel av året. Det er ganske mye!

JULEKOS HELE DESEMBER: Det største problemet er ifølge Bente Josefsen at det i dag har blitt vanlig å starte julekosen allerede første desember. FOTO: Privat
JULEKOS HELE DESEMBER: Det største problemet er ifølge Bente Josefsen at det i dag har blitt vanlig å starte julekosen allerede første desember. FOTO: Privat Vis mer

Mange sunne og gode alternativ

Som et alternativ til julesjokolade, marsipan og alt det andre sukkerholdige vi forbinder med jula, setter Bente gjerne frem skåler med klementiner og nøtter til døtrene.

– Hvis barna får i seg mye sukker, fortrenger de plassen til den næringsrike maten de trenger. Da får man ikke særlig motiverte og opplagte barn tilbake på skolen etter nyttår. Vi vet jo at man blir trøtt og uopplagt av et høyt sukkerinntak, så om man ønsker en hyggelig julestemning hjemme, er det lurt å redusere sukkerinntaket.

– Starten på dagen er også veldig viktig, og mange av oss har felles familiefrokoster. I stedet for å pese på med sukker, kan man lage omeletter, steke egg, eller servere laks og spekemat. Slik får både store og små et godt utgangspunkt for jevn energi og godt humør ut over dagen, samt at man holder seg mett litt lengre.

– I stedet for brus, kan du for eksempel servere kullsyreholdig vann. Tilsett litt bringebær eller mynte, slik at det blir mer fristende. Unngå å la kakeboksene stå tilgjengelige hele tiden og husk at selv om det er bakt, behøver man ikke spise opp. La alt det søte være forbeholdt festdagene og unngå fri flyt hver dag i romjula.

– Sukker er ikke farlig

Men hvorfor er det så ille å spise for mye sukker? Dette med sukkeravhengighet er et omdiskutert tema og ikke alle eksperter er enige i at det søtsuget mange av oss kjenner på kan defineres som avhengighet.

Klinisk ernæringsfysiolog Anna Bakka forklarer at sukker i seg selv ikke farlig. Problemet er at matvarer som er tilsatt mye sukker ofte har lite vitaminer, mineraler og fiber.

Når vi spiser mye av matvarer med mye sukker, vil det stjele plassen til mer nyttig mat som kunne gitt oss disse viktige næringsstoffene, sier hun.

– Et annet problem med sukkerrike matvarer, er at de også gjerne er energitette. Det vil si at de har mye energi på et lite volum. Når slike matvarer i tillegg smaker godt, er det enkelt å innta mer energi enn kroppen trenger. Ved stort inntak over tid kan det føre til at vekten øker, noe som igjen kan få uheldige konsekvenser for helsa.

På spørsmål om hvor mye sukker det er greit å få i seg, svarer ernæringsfysiologen at det også er viktig å skille mellom sukker som er tilsatt i matvarer (for eksempel sukker, sukrose, fruktose og honning), og sukker som forekommer naturlig i matvarer som frukt, bær, melk og meieriprodukter.

– Mat og drikke med et naturlig innhold av sukker, har også en «pakke» med andre næringsstoffer. Når det gjelder det tilsatte sukkeret, er det anbefalt å begrense inntaket til mindre enn 10 energiprosent. Oversatt betyr dette maks 50-55 gram sukker daglig for en middels aktiv kvinne, 60-70 gram for en middels aktiv mann, omtrent 25 gram for en middels aktiv toåring og omtrent 35 gram for en middels aktiv femåring.

– De største kildene til tilsatt sukker er brus, saft og godteri. Et glass brus eller saft gir omtrent 20 gram sukker, 100 gram smågodt eller 20 seigmenn gir omtrent 50 gram sukker, mens 100 gram melkesjokolade gir 45 gram sukker.

LOV Å KOSE SEG: Klinisk ernæringsfysiolog Anna Bakka synes det er helt greit å kose seg med litt ekstra godteri i jula, så fremt man begrenser det til selve julehøytiden. FOTO: Privat
LOV Å KOSE SEG: Klinisk ernæringsfysiolog Anna Bakka synes det er helt greit å kose seg med litt ekstra godteri i jula, så fremt man begrenser det til selve julehøytiden. FOTO: Privat Vis mer

Ta grep for å redusere sukkerinntaket

Anna mener det absolutt er rom for ekstra godis og utskeielser i jula, men at vi godt kan ta noen grep for å redusere sukkerinntaket litt.

– Jeg tenker først og fremst på vanene og holdningene vi gir oss selv og barna, spesielt dersom vi pøser på gjennom en hel måned.

– Hva med å droppe sjokoladekalendrene i adventstiden, og heller lage en blandingskalender hvor kun noen luker har godteri, mens resten av lukene har aktiviteter, oppgaver og små nyttige ting? I selve julehøytiden kan man selvsagt ta av litt mer, da dette er for en kortere periode enn hele desember, sier hun.

I stedet for å fokusere på å redusere sukkerinntaket, synes hun at både voksne og barn bør fokusere på å holde en jevn måltidsrytme med næringsrike måltider og nok frukt og grønt gjennom jula.

– Da kan man kose seg med godteri og kaker på toppen av dette, og fordi man jevnlig har fylt på med nyttige måltider, vil sukkerinntaket kunne begrense seg litt selv.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer