Advarer foreldre mot for dårlig sikring av peisovner: - For oss skulle det bare et øyeblikk til!

Ett år gammel fikk Tørres Mathias en alvorlig brannskade. Men skaden så annerledes ut enn enn foreldrene var forberedt på.

ALVORLIG BRANNSKADE: Tørres Mathias ble innlagt på brannskadeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus etter å ha tatt på peisovnen. Foto: Privat
ALVORLIG BRANNSKADE: Tørres Mathias ble innlagt på brannskadeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus etter å ha tatt på peisovnen. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– Man tenker alltid at noe slikt ikke kan skje oss, men jo det kan det, sier Linn Anita Fåland. For to år siden fikk sønnen hennes Tørres Mathias (3) en alvorlig brannskade.

Ulykken skjedde en tidlig skjærtorsdags-morgen, bare noen uker etter at han hadde lært seg å gå. Tørres Mathias og storesøster Ingrid Taline (5) hadde stått opp med faren sin denne morgenen og far er bare en snartur inne på kjøkkenet for å sette på oppvaskmaskinen da han hører et hjerteskjærende skrik.

Han løper inn i stua og ser sønnen stå med begge hendene på den glovarme peisovnen.

Ovnsgrinden var ikke tilstrekkelig festet i veggen og på et eller annet vis har Tørres Mathias klart å komme seg forbi gitteret og bort til ovnen.

Mamma Linn Anita våkner av en type panikkgråt som hun aldri tidligere har hørt.

– Mannen min kom løpende opp trappen med sønnen vår i armene og forbi sengen vår og inn på badet. Han ropte at Tørres Mathias hadde brent seg og at jeg måtte ringe ambulanse. Jeg skjønte ikke helt alvoret med en gang og spurte derfor om hva som hadde skjedd. Jeg ble raskt fortalt at han hadde lagt hendene sine på ovnen og jeg kan enda kjenne hvordan det gikk det kaldt nedover ryggen min, forteller hun.

– Det var som at jeg gikk ut av meg selv. Sjokket og skrikene fra badet.

Hendene var blitt helt hvite

Linn Anita ringer ambulansesentralen, som ber henne kontakte legevakten.

– Det endte opp med at vi selv måtte kjøre gutten vår til legevakten. Før vi reiste fikk vi beskjed om å sitte med sønnen vår i lunket vann i 20 minutter. Det er viktig at vannet ikke er for kaldt med tanke på nedkjøling, men samtidig kaldt nok til å kjøle ned brannskaden, sier hun.

Mens de sitter i dusjen med sønnen, legger hun merke til at begge hendene og fingrene hans har blitt helt hvite. De er hverken blodige eller har typiske sår som man gjerne forbinder med brannskader.

I tillegg er Tørres Mathias nå blitt helt rolig og nesten seg selv igjen. Han smiler og ler faktisk litt.

LES OGSÅ: Ny farlig trend blant barn sprer seg på sosiale medier

SJOKKARTET OPPLEVELSE: Linn Anita Fåland forteller at hun opplevde hele situasjonen som svært surrealistisk. Foto: Privat
SJOKKARTET OPPLEVELSE: Linn Anita Fåland forteller at hun opplevde hele situasjonen som svært surrealistisk. Foto: Privat Vis mer

Smertenervene var brent bort

Etter en kjapp tur innom legevakten, blir familien videresendt til akuttmottaket på sykehuset. Her er det travelt på grunn av påskeferien og de må vente 6-7 timer før Tørres Mathias omsider blir undersøkt av lege. Han blir lagt i narkose slik at de kan sjekke hvor omfattende brannskadene er og finne ut hva som må gjøres videre.

– Jeg husker jeg tenkte at dette kan da ikke være så alvorlig. Hendene så jo så fine ut. Den hvite huden var ingenting jeg forbandt med sterke brannskader. Jeg var nesten sikker på at vi kom til å komme hjem samme kveld eller senest dagen etterpå, forteller Linn Anita.

Det skal imidlertid vise seg at hun tar grundig feil. De får vite at legene har klippet bort all den hvite, døde huden. Under den hvite huden har Tørres Mathias fått dype og store tredjegrads brannskader.

– De fortalte at alt av smertenerver var brent bort. Det var derfor sønnen vår var så blid. Han hadde ikke lengre følelser i hendene og kjente derfor ingen smerter.

– Sjokket var stort for oss alle, og allerede neste dag ble vi sendt med legehelikopter til Haukeland som er eksperter på brannskader. Hele situasjonen var veldig surrealistisk. Jeg kunne nesten ikke tro at noe slikt kunne skje oss. Hvordan kom han seg forbi ovnsgrinden? Vi som alltid var så påpasselige med både ovnen og varme te- og kaffekopper.

Måtte være en måned på sykehus

Familien må tilbringe en hel måned på brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus. Her må Tørres Mathias gjennom daglige narkoser og sårstell, i tillegg til en operasjon med hudtransplantasjon.

Han må bruke skinner som blir holdt fast av bandasjer på begge hendene, og kan ikke lengre bruke hendene sine slik han er vant til.

– Fordi brannskadet hud har en tendens til å trekke seg sammen måtte han da gå med disse skinnene kontinuerlig den første måneden. Skinnene la press og strekk på håndflaten og fingrene, slik at huden ikke skulle trekke seg sammen, forklarer Linn Anita.

LES OGSÅ: Turia (29) opplevde marerittet - ble brannskadet på 65 prosent av kroppen

SKINNER PÅ HENDENE: Å måtte bruke skinner på hendene var veldig frustrerende for en 13 måneder gammel gutt, og han var mye våken om natten på grunn av ubehag. Foto: Privat
SKINNER PÅ HENDENE: Å måtte bruke skinner på hendene var veldig frustrerende for en 13 måneder gammel gutt, og han var mye våken om natten på grunn av ubehag. Foto: Privat Vis mer

Tørres Mathias må fortsette å bruke skinner i cirka ett år etter brannskaden. På dagtid hadde han dagskinner som kun satt på håndflaten slik at han kunne ha fingrene fri. Men om natten måtte han bruke de store skinnene, noe som førte til at han var mye våken på grunn av ubehag.

To år etter ulykken går det veldig bra med Tørres Mathias. Han har for lengst fått igjen følelser og mobilitet i hendene sine og foruten arrene er det ingenting som viser hvor store skader han har hatt.

– Det første året var vi på jevnlige kontroller på Haukeland, slik at de kunne følge med på utviklingen og vurdere om han eventuelt måtte igjennom en ny operasjon. Det har vi heldigvis ikke hatt behov for enda, men vi vet det sannsynligvis vil komme når han blir eldre, forteller Linn Anita.

Tung skyldfølelse

Hun takker legene og sykepleierne på Haukeland som ikke bare har tatt seg godt av sønnen hennes, men hele familien.

– Mannen min har vært den som har hatt det tyngst med tanke på skyldfølelse, men jeg har aldri bebreidet ham for dette.

– Selv om dette er en ulykke som aldri burde ha skjedd, er det faktisk noe som kan skje den aller beste. Ulykker skjer så fort og alltid når man minst forventer det. Han er virkelig verdens beste pappa for barna våre, og jeg vet med 100% sikkerhet at han ikke kan klandres for dette, sier hun.

Linn Anita sier hun ble overrasket over hvor mange barn som til enhver tid er innlagt på brannskadeavdelingen på Haukeland. Barn med alvorlige skader og mye smerter.

– Jeg er sikker på at samtlige av disse foreldrene aldri kunne ha trodd at noe slikt kunne skje nettopp deres barn. Derfor er det så viktig å snakke om dette slik at vi kan nå ut til foreldre som kanskje ikke har ovnsgrind foran peisen fordi barnet deres tilsynelatende ikke interessert i ovnen. Barn er alltid mest interessert i det som ikke er lov, så husk på å sikre omgivelsene til barnet!

LES OGSÅ: Her skjer de vanligste babyulykkene

Brannskader er et større problem enn folk tror

Linn Anita får støtte av Tor Erik Skaar i Norsk Brannvernforening, som sier at omfanget av brannskader er underkommunisert. – Både når det gjelder hva slags skader som oppstår, hvor ofte det skjer og hvilke kostnader det både påfører den som blir rammet og samfunnet forøvrig, sier han.

Norsk Brannvernforening og Norsk forening for brannskadde samarbeider i disse dager om «Sky ilden», en landsdekkende kampanje som skal bidra til færre brannskader og formidle kunnskap om behandling av skade.

– Vi har kartlagt omfanget av brannskader og det viser seg at de utgjør et vesentlig større problem enn det man har vært klar over tidligere, sier han.

– Det totale antallet som faktisk blir brannskadet, er ikke mulig å fastslå, da de fleste mindre skadene blir håndtert privat uten at man får behandling i helsetjenesten. Men vi vet at i 2015 ble hele 14 000 personer så brannskadet at de fikk medisinsk behandling hos fastlege eller legevakt. I tillegg var 1000 personer så brannskadd at de måtte behandles på sykehus. De aller mest alvorlige skadene ble behandlet på Haukeland.

LES OGSÅ: Dette bør alle foreldre ha i medisinskapet

Barn rammes oftest av skolding

Når det gjelder brannskader hos barn, sier han at en av de vanligste skadene er såkalte skoldeskader.

– På engelsk har man uttrykket «teapot syndrome» Det beskriver en type skade som oppstår når eksempelvis et barn får en kopp eller en kanne med kokende kaffe, te eller vann over seg. Vi har ikke eksakte tall på hvor mange som rammes, men dette er en brannskade som er overrepresentert blant småbarn og spedbarn, sier han.

– Skolding kan også skje med vann fra springen, for eksempel ved at barnet klarer å skru på varmtvannet når det sitter i badekaret. Noen har veldig høy temperatur på varmtvannet. Ikke alle er klar over at man kan senke den ved å endre blandingsforholdet mellom varmt og kaldt vann ved hjelp av en ventil på varmtvannstanken.

Skaar mener mange brannskader kan forebygges ved at man er mer oppmerksom på potensielle farer.

– Når man har ting stående på komfyren, bør man alltid sørge for at kjelene har håndtaket vendt innover. Det er også viktig at barn ikke får tak i ledninger som gjør at varme ting kan velte. Det hjelper lite at strykejernet står trygt på benken hvis ledningen ligger slik at barnet kan dra i den, sier han.

LES OGSÅ: Mange barn vet ikke hva de skal gjøre om det begynner å brenne hjemme

Størst risiko hos barn under tre år

Ved Brannskadeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus behandler de cirka 50-60 barn per år.

– I en studie publisert i Tidsskrift for den norske legeforening nå i høst viser vi at barn under tre år har cirka 12 ganger så stor risiko for å bli innlagt som barn over fem år og voksne, sier avdelingsoverlege Ragnvald Ljones Brekke.

Han forteller at de fleste barna som kommer til dem har skoldeskader, mens den nest vanligste typen er kontaktskader.

– Det vil si at barna tar på varme overflater. Før var dette ofte kokeplater, men nå er det vel så ofte ovner og peisinnsatser. Kontaktskader utgjør 5-10% av pasientene som vi behandler. En god del av disse kommer fra kontakt med peis eller peisinnsatser.

- Husk 20-20 regelen!

Dersom uhellet først skulle være ute, sier Tor Erik Skaar at det er viktig å huske 20-20 regelen.

– Det betyr at man skal foreta en 20 minutters avkjøling i cirka 20 graders varme. Det innebærer ikke at foreldre må stå med termometer i hånda å måle nøyaktig temperatur, men at de sørger for at vannet er litt kaldt, uten at det er for kaldt. Har man ikke vann, må man bare bruke det man finner. Det er viktigere med kjøling enn at det er helt sterilt.

– Ved alvorlig skade må man umiddelbart ringe lege. Det er oppsiktsvekkende mange som blir ganske alvorlig skadet, men som det blir tatt litt for lett på rett etter ulykken. Skaden ser ved første øyekast kanskje ikke så farlig ut, men dersom man ikke får nok nedkjøling fortsetter det å brenne. Det blir som et egg som tas opp av en kasserolle, det vil fortsette å koke dersom det ikke blir nedkjølt.

– Kjøling er altså vesentlig. Men når det gjelder de alvorlige skadene, er det også viktig å dekke til de deler av kroppen som ikke blir nedkjølt.

LES OGSÅ: - Arrene har blitt en del av meg

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer