Snøbrett

– Fantastisk at Stian overlevde!

I 2009 svevde snøbrettkjøreren Stian Sivertzen mellom liv og død etter et dramatisk fall. – Jeg kunne aldri nekte ham å leve ut drømmen sin, sier mamma Ellen.

– Fantastisk at Stian overlevde!
Publisert
Sist oppdatert

– Jeg har egentlig fortrengt mye av det som skjedde. Det er jo det verste du kan oppleve, å få en telefon om at det har gått galt, sier Ellen Sivertzen (51).

Da snøbrettkjøreren Stian Sivertzen (25) satte utfor i finalen i snowboardcross under OL i Sotsji i år, hadde mamma Ellen blikket godt festet i bakken.

Kriblingen i magen er der alltid når sønnen kjører. Særlig etter den dramatiske ulykken i 2009.

I Sotsji har Stian medaljehåp, men han havnet bakpå, og håpet ble knust da en italiensk kjører falt foran ham. Han endte på femteplass. Likevel var både han og foreldrene strålende fornøyd etter løpet. For egentlig er det et mirakel at han i det hele tatt kan kjøre snøbrett.

– Jeg tenkte ikke over at det var ekstremsport han drev med før han skadet seg, sier Ellen.

FARTSFYLT IDRETT: Det går unna i snowboardcross. Her er Stian Sivertzen i tet i rød vest i et verdenscuprenn i Valmalenco i Italia. Foto: FIS/Oliver Kraus
FARTSFYLT IDRETT: Det går unna i snowboardcross. Her er Stian Sivertzen i tet i rød vest i et verdenscuprenn i Valmalenco i Italia. Foto: FIS/Oliver Kraus Vis mer

Les også: Maria ble mamma som 48-åring

Dramatisk fall
Hun og ektemannen Morten er hjemme i Kongsberg da telefonen kommer. Det er fredag 13. februar i 2009, og 20 år gamle Stian deltar i prøve-OL i Vancouver i Canada – med nummer 13 på brystet. Juniorverdensmesteren fra 2007 har gjort lynkarriere i en snøbrettgren der de fleste har mange år på baken før de hevder seg i teten. «The young gun from Norway», er han blitt kalt.

Underveis i løpet får han for stor fart ut fra et hopp, klarer ikke hente seg inn igjen, og blir nærmest skutt ut fra neste hopp. Han lander med framtuppen på brettet først, og smeller i bakken med stor kraft. Siden skal legene sammenligne skadene hans med dem man får i en kraftig front-mot-front-kollisjon.

Stian ligger på et lokalt sykehus, og det ser først ut som om han har sluppet unna med hjernerystelse og et brukket kragebein. Men da han klager over pustebesvær og smerter i brystet og magen, krever den norske fysio­terapeuten som følger landslaget, at det blir tatt en CT-scan. Like etterpå blir Stian kjørt med hylende sirener gjennom Vancouver på vei til et større sykehus.

– Jeg hadde komprimerte lunger, brist i nakken og ryggen, og i tillegg fant legene to gamle brudd jeg ikke visste om engang, smiler Stian.

Enda mer alvorlig er det at han har slått hull på hovedpulsåren og at blod lekker ut i kroppen. Stian må opereres umiddelbart. Da legene forteller at det er 20 prosents sjanse for at han ikke våkner fra operasjonen, ringer Stian selv hjem til foreldrene.

– Jeg måtte snakke med dem da. Og jeg tenkte at de nok hadde behov for å snakke med meg, sier han.

ETTER OPERASJONEN: – Det var godt å se ham da, sier Ellen om møtet med Stian etter operasjonen i Canada. Men faren var ikke over. Komplikasjoner førte til at han ble lagt i kunstig koma, og våknet med lammelser i deler av kroppen.
ETTER OPERASJONEN: – Det var godt å se ham da, sier Ellen om møtet med Stian etter operasjonen i Canada. Men faren var ikke over. Komplikasjoner førte til at han ble lagt i kunstig koma, og våknet med lammelser i deler av kroppen. Vis mer

Les også: -John-André er alltid med oss

Risikosport
Snøbrettkjøring er en ung idrett, og snowboardcross ble først olympisk disiplin i 2006.

– Jeg husker jeg så ham konkurrere i snowboardcross allerede i 12-årsalderen. Og at jeg tenkte at «jeg håper ikke dette blir grenen han satser på». Det så skummelt ut, smiler mamma Ellen.

Selv om Stian har vært innom de fleste snøbrettgrener, ble nettopp snowboardcross hans spesialitet. Her kjører løperne i heat på fire eller seks løpere hvor målet er å komme først i mål. Ikke bare skal de mestre bratte heng, svinger og hopp på opp mot 25–30 meter – i en fart på opp mot 80 kilometer i timen skal de manøvrere unna andre løpere. Eller som det så nøkternt heter på Snowboardforbundets hjemmesider: «Konkurranseformen åpner for et svært intenst løp».

«Hadde han bare valgt å satse på Ludo i stedet», sa Ellen da hun ble intervjuet på direkten i OL-studio under OL i Sotsji.

– Den kommentaren er jeg blitt ertet mye for i ettertid, ler hun.

– Jeg vet ikke hvorfor jeg sa det. For det er jo egentlig ikke det jeg mener, forsvarer hun seg.

Siden Stian begynte å kjøre snøbrett i 7-8-årsalderen har hun og ektemannen tilbrakt mye tid på farten. I bilen på vei til skisenteret i Kongsberg, og på reiser til konkurranser rundt om i inn- og utland. Bare i år har de sett renn i Andorra i januar, X-Games i USA samme måned, og så OL i februar.

– Mamma og pappa har stilt på alt av dugnader, sittet i styrer og fulgt konkurranser. Når man er liten, forstår man ikke hvor mye det betyr. Men nå vet jeg at det ikke hadde vært mulig å være der jeg er i dag uten dem, sier Stian.

STØTTE HJEMMEFRA: – Uten støtten fra mamma og pappa ville jeg ikke vært der jeg er i dag, sier Stian. Her sammen med Ellen på kjøkkenet hjemme i Kongsberg.
STØTTE HJEMMEFRA: – Uten støtten fra mamma og pappa ville jeg ikke vært der jeg er i dag, sier Stian. Her sammen med Ellen på kjøkkenet hjemme i Kongsberg. Vis mer

Les også: – Jeg gir ikke opp håpet

Nært forhold
Latteren sitter løst mellom mor og sønn da vi møter dem i Stians barndomshjem ikke langt fra skianlegget der han startet sin idrettskarriere. Til vanlig bor han i Oslo, hvor han trener ved Topp-idrettssenteret. Men han er ofte hjemme på besøk.

Da fotografen finner fram kamera, tar Stian godt tak rundt moren og løfter henne lekende lett.

– Det har nok vært viktig for forholdet vårt at jeg aldri har lagt begrensninger på ham, smiler Ellen, og fortsetter:

– Vi er like, Stian og jeg. Vi krangler ikke om bagateller, og tar ting som de kommer.

Idrettsgleden har de også til felles. Både mor og sønn har tatt hjem hver sin kongepokal, Ellen med volleyballaget Bergkameratene på 80-tallet, Stian under NM i snøbrett på Geilo i 2007.

– Men jeg har nok ikke det samme konkurranseinstinktet som Stian, smiler hun.

HEIAGJENG: Mamma Ellen og pappa Morten reiser mye for å se Stian i konkurranser. Her er de fotografert sammen under X-Games i USA i vinter.
HEIAGJENG: Mamma Ellen og pappa Morten reiser mye for å se Stian i konkurranser. Her er de fotografert sammen under X-Games i USA i vinter. Vis mer

Les også: Kjærlighetsbarnet

Kunstig koma
Stian tenker mest av alt på når han kan komme seg tilbake på brettet, der han ligger på intensivavdelingen på sykehuset i Vancouver. Foreldrene kommer med første fly, og Ellen puster lettet ut da hun ser ham, lykkelig uvitende om at faren slett ikke er over ennå.

Etter ti dager i Canada, flys Stian hjem til Norge fulgt av en lege. Han er innom Ullevål, men alt ser bra ut.

Så, etter noen dager hjemme, skjer det. Han sitter ved kjøkkenbordet da han plutselig begynner å riste og skjelve. Heldigvis er søsteren hans hjemme, og like etter flys han med luftambulanse til Ullevål.

– Det viste seg at det fortsatt lakk blod fra hovedpulsåren. Da blodplatene nådde hjernen, forårsaket de flere hjerneslag, forteller Stian.

Han blir lagt i kunstig koma. Legene forbereder foreldrene på at sjansen er stor for at de ikke får tilbake gutten sin slik de kjenner ham.

Hva slags skader hjerneslagene har forårsaket, er umulig å si. Foreldrenes nerver er tynnslitte. De frykter det verste, men håper det beste.

I fortvilelse ringer Ellen og Morten en legevenn. Han beroliger dem med at så lenge Stian var klar da han ble lagt i koma, er sjansen stor for at han vil være klar også når han våkner.

– Den samtalen betydde mye. Det er noe med å beholde troen, sier Ellen, og ser smilende på sønnen:

– Og jammen er han ikke så verst i dag.

LIVSGLEDE: Legene trodde ikke han ville kunne gå ordentlig igjen, men Stian har imponert med å komme sterkt tilbake på snøbrett etter sin alvorlige skade. Ellen, som har vært innom kvinnelandslaget i volleyball, deltar i år i veteran-NM.
LIVSGLEDE: Legene trodde ikke han ville kunne gå ordentlig igjen, men Stian har imponert med å komme sterkt tilbake på snøbrett etter sin alvorlige skade. Ellen, som har vært innom kvinnelandslaget i volleyball, deltar i år i veteran-NM. Vis mer

Les også: Trine lagde superjuice da datteren fikk kreft

Opptrening
Da Stian våkner, er han klar og bevisst. Men han er lam i deler av kroppen, og har problemer med å gå. Han blir overført til Sunnaas, der en tøff opptreningsperiode starter.

– Det hadde skjedd noe i forbindelsen mellom hjernen og kroppen, som gjorde at alle bevegelser måtte læres inn på ny, forteller Stian.

Han klarer ganske fort å sette ett bein foran det andre for å komme seg framover. Men å forsere en lav hindring tar lengre tid. Og han kan ikke gå i trapper uten å konsentrere seg før det har gått ett og et halvt år.

Da han insisterer på at han skal være tilbake på brettet i tide til OL i Vancouver året etter, tror legene virkelig at han har en skrue løs.

– Han fikk mye kjeft på Sunnaas. Han presset hele tiden mer enn det legene ville. Og det er nok ikke mange pasienter der som tar salto fra bassengkanten, smiler Ellen.

HJEMME PÅ BESØK: Både Ellen og hunden Luna setter pris på å få Stian hjem på besøk.
HJEMME PÅ BESØK: Både Ellen og hunden Luna setter pris på å få Stian hjem på besøk. Vis mer

Les også: – Niels har gitt liv til fem andre

Følge drømmen
Fem måneder etter at han våknet fra koma, står Stian igjen på brettet. Moren vet at han kjører snøbrett igjen, men ikke at det er uten legenes tillatelse.

Fortsatt sliter Stian med senvirkninger av ulykken. Han har dårlig blodsirkulasjon i den ene armen, og problemer med noen bevegelser.

– Tiden på Sunnaas var veldig lærerik. Jeg var omgitt av mennesker med langt større utfordringer enn mine, og det setter ting i perspektiv, sier Stian.

Året etter ulykken overrasket han alle ved å stille til start under OL i Vancouver. I 2012 vant han et verdenscuprenn, mens han i fjor kunne innkassere bronsen i VM i Canada.

– En slik drive og vilje kan du ikke stoppe. Jeg har jo spurt noen ganger om når han skal begynne å ta utdannelse. Men jeg kunne aldri nekte ham å kjøre snøbrett. Vi har bare ett liv – og det er så viktig å følge drømmen sin, sier Ellen.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer