Dionne-femlingene

De eneggede femlingene levde på utstilling i dyrehage

Hver gang femlingene skulle ut og leke sto tusenvis av publikummere på andre siden av enveisspeilet. Og bak disken i souvernirbutikken sto pappa.

DIONNE-FEMLINGENE: Elzire Dionne og hennes eneggede femlingdøtre, bare timer etter fødselen. FOTO: NTB
DIONNE-FEMLINGENE: Elzire Dionne og hennes eneggede femlingdøtre, bare timer etter fødselen. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Da Elzire Dionne fødte hjemme i det enkle huset utenfor Ontario i Canada den 28. mai 1934, var det intet mindre enn en sensasjon. Ikke bare hadde hun født noe så sjeldent som femlinger, og det ved naturlig fødsel. De fem jentene var i tillegg eneggede. Barna skulle vise seg å bli de første femlingene til å overleve spedbarnstiden, noe som ytterligere gjorde dem til en sensasjon.

Men The Dionne-Quintuplets (Dionne-femlingene), som de snart fikk tilnavnet, skulle komme til å møte store prøvelser livet ut.

Dette er historien om femlingene som levde på utstilling i noe som best kan sammenlignes med en dyrepark – kontrollert av de samme folkene som hadde tatt på seg å passe på dem.

Fattige bønder

Elzire og mannen Oliva-Édouard Dionne var fransktalende bønder og bodde i et lite hus utenfor Ontario. Før femlingene ble født hadde 24 år gamle Elzire allerede født fem barn. Legen mistenkte at hun nå ventet tvillinger, og da Elzire begynte å få veer to måneder før terminen, tilkalte mannen hennes landsbylegen Allan Roy Dafoe, og to jordmødre.

De tre fødselshjelperne tok imot barna etter hvert som de kom til verden, og siden barna var premature, var den samlede vekten til de fem kun på litt over seks kilo.

Spedbarna ble tullet inn i gamle håndduker og lagt i en slakterkurv som de fikk låne av naboen. Den nybakte moren skal ha fått sjokk over å ha født femlinger, og det tok timer før hun kom til seg selv, fortalte doktor Dafoe i et senere intervju.

Kurven ble satt foran ovnen på kjøkkenet. Én og én ble barna løftet ut og massert med olivenolje for å få blodsirkulasjonen i gang, sto det å lese i Readers Digest i 1938.

Det første døgnet ble barna matet annenhver time med vann søtet med maissirup. På dag to ble de flyttet over i en større kurv, og fikk flaske med en blanding av kumelk, kokt vann, maissirup og to dråper rom (!), som skulle virke oppkvikkende.

SLAKTERKURV: Pappa Oliva Dionne viser frem de premature femlingene til fotografen, mindre enn seks timer at de ble født. Barna ble lagt i en slakterkurv de hadde lånt av naboene. FOTO: NTB
SLAKTERKURV: Pappa Oliva Dionne viser frem de premature femlingene til fotografen, mindre enn seks timer at de ble født. Barna ble lagt i en slakterkurv de hadde lånt av naboene. FOTO: NTB Vis mer

Tragiske utsikter

Lenge så det ut som om doktor Dafoe skulle gå ned i historien som helten i historien. Da han i 1942 i en artikkel i The Rotarian reflekterte rundt hva han lærte av Dionne-femlingene, skrev han at jentene hadde sterke gener. Han hadde selv pleiet både deres foreldre og besteforeldre, folk som «dyrket enkle gleder» og ikke bukket under av skrinn kost og et hardt liv som bønder og tømmerhoggere:

– Livet de levde luket fort ut sveklingene. Bare de sterkeste hadde overlevd. Femlingene hadde med seg denne nedarvede styrken.

Men sterke gener til tross, paret Dionne må ha gjort seg sine tanker om hvordan livet skulle bli for de fem jentene, som fikk navnene Yvonne, Annette, Cécile, Émilie og Marie.

Men de så neppe rekkevidden av hvor tragisk det skulle komme til å gå.

Bilder seks timer etter fødselen

Doktor Dafoe var ikke sen om å spre ordet om de identiske femlingene som han hadde hjulpet til verden.

Først fortalte han barnas onkel at broren hans nå var gått fra fembarnsfar til tibarnsfar. Siden kunngjorde Dafoe nyheten på postkontoret i nabobyen, men da han kontaktet lokalavisen, hadde barnas onkel kommet ham i forkjøpet.

Mindre enn seks timer etter fødselen var fotografene på plass, og de sterkt premature barna ble løftet opp fra slakterkurven og lagt i sengen med moren, som var sterkt preget fødselskomplikasjoner og så vidt hadde overlevd.

SENSASJON: Dionne-femlingene skulle bli de første femlingene som hadde overlevd spedbarnstiden. FOTO: NTB
SENSASJON: Dionne-femlingene skulle bli de første femlingene som hadde overlevd spedbarnstiden. FOTO: NTB Vis mer

Morsmelk med toget

Bildene gikk sin seiersgang, og snart visste hele verden om de identiske Dionne Quituplets. Femlinger født naturlig var ikke uventet en kjærkommen nyhet blant de ellers triste overskriftene under The Great depression på 30-tallet.

Snart tilbød folk fra fjern og nær sin hjelp. Et sykehus sendte to kuvøser, og flere mødre donerte morsmelk mot betaling. En lege fra et barnesykehus i Toronto, organiserte daglige tog-leveranser av nærmere et kilo fersk morsmelk til femlingene, ifølge boken The Miracle and Tragedy of the Dionne Quintuplets av Sarah Miller fra 2019.

Driftig lege

Folk strømmet til, og jordene utenfor gården var fulle av biler og skuelystne som håpet å få et glimt av femlingene. I mellomtiden ble barna ved dårligere helse, noe som betød store helseutgifter.

Kun dager etter fødselen ble faren Oliva tilbudt å stille barna ut på den store messen Century of progress i Chicago. Avtalen var gullkantet og barna skulle stilles ut i seks måneder.

Barn på utstilling var et kjent fenomen på begynnelsen av århundret, og folk gikk mann av huse for å se medisinske rariteter og sensasjoner.

Da Oliva søkte råd hos Dafoe og den lokale presten, skal han ha blitt oppmuntret til å signere. Kirkens mann tilbød seg liketil å bli hans forretningspartner. En avtale for titusenvis av dollar ble signert, en ren formue under den økonomiske nedgangstiden. Et par dager senere fikk imidlertid Oliva kalde føtter. Han forsøkte å trekke seg fra avtalen, ved å vise til at moren ikke hadde skrevet under, men arrangøren sto på sitt.

Riksadvokaten i Ontario hadde imidlertid et forslag, og for å slippe unna avtalen, gikk foreldrene med på overlate omsorgen for barna til Røde Kors, for en to årsperiode. Organisasjonen skulle betale alle medisinske utgifter, samt for barnepleiere og mat til de små, og også ha overoppsyn med byggingen av et helt nytt barnehjem, kun for femlingene, rett over gaten for huset deres.

Da femlingene var fire måneden gamle ble de flyttet til et sykehus, i vente på at det nye barnehjemmet skulle stå ferdig.

Ga bort barna

The Dionne Quituplets var blitt en verdenssensasjon og myndighetene i Ontario skjønte at femlingene kunne bli en hel turistindustri.

Da barna var ett år gamle fikk førsteminister i Ontario Mitchell Hepburn, gjennom The Dionne Quintuplets Act, som gjorde myndighetene til verge for de fem barna helt frem til de var 18 år.

Foreldrene skulle altså ikke få barna tilbake, og vergestyrets begrunnelse var å sikre barnas overlevelse, og holde dem borte fra kommersielle aktører, skrev Washington Post i 2019. Foreldrene Elzire og Oliva forsøkte å kjempe imot, men Hepburns forslag vant gjennom.

Ironisk nok skulle de samme personene som nå ble satt til å passe på at ingen utnyttet barna, selv gjøre nettopp det.

ETTÅRSDAG: Pressen var selvsagt tilstede da femlingene fylte ett år, den 28. mai 1935. FOTO: NTB
ETTÅRSDAG: Pressen var selvsagt tilstede da femlingene fylte ett år, den 28. mai 1935. FOTO: NTB Vis mer

Ville unngå turistindustri

Barnas far fikk en styreplass i vergestyret, men deltok sjelden på møtene. Han skal ha følt at stemmen hans ikke ble hørt.

De øvrige styremedlemmene doktor Dafoe (ja, den samme legen som hjalp barna til verden), Joseph Valin og helseminister David Croll hadde styremøter en gang i måneden og kontrollerte alle forretningsavtaler som omhandlet femlingene, som doktor Dafoe selv skriver i en artikkel fra 1937, der han mimrer om femlingene.

Så strengt kontrollerte vergestyret avtalene rundt femlingene at ikke engang femlingenes foreldrene fikk lov til å ta bilder av sine egne barn.

FRATATT FORELDRENE: Femlingene på den nye barnehjemmet. Her skulle de bo frem til de var ni år, omgitt av sykepleiere og leger. Og utallige besøkende som kom for å se på dem. Fra venstre: Cecile, Yvonne Annette, Emilie og Marie Dionne. FOTO: Historia/REX NTB
FRATATT FORELDRENE: Femlingene på den nye barnehjemmet. Her skulle de bo frem til de var ni år, omgitt av sykepleiere og leger. Og utallige besøkende som kom for å se på dem. Fra venstre: Cecile, Yvonne Annette, Emilie og Marie Dionne. FOTO: Historia/REX NTB Vis mer

Flyttet inn i dyrepark

Under vergestyret flyttet barna inn i det nybygde barnehjemmet, som fikk navnet Dafoe Hospital. Dette skulle bli deres hjem helt frem til de var ni år, ifølge New York Times.

DAFOE HOSPITAL: Barnehjemmet der femlingene skulle vokse opp, var oppkalt etter legen som hadde hjulpet dem til verden, og som også satt i vergestyret. Her fra den høytidelige åpningen i september 1934. FOTO: NTB
DAFOE HOSPITAL: Barnehjemmet der femlingene skulle vokse opp, var oppkalt etter legen som hadde hjulpet dem til verden, og som også satt i vergestyret. Her fra den høytidelige åpningen i september 1934. FOTO: NTB Vis mer

Barnehjemmet var finansiert gjennom donasjon til Røde Kors, og ni ansatte, deriblant tre politifolk, passet på barna døgnet rundt bak et over to meter høyt piggtrådgjerde.

VAKTHOLD: Et to meter høyt piggtrådgjerde skilte femlingene fra omverdenen. FOTO: Toronto Public Library
VAKTHOLD: Et to meter høyt piggtrådgjerde skilte femlingene fra omverdenen. FOTO: Toronto Public Library Vis mer

Barna ble hjemmeskolert av sykepleiere, og hadde lite eller ingen kontakt med omverdenen. Kun sporadisk fikk de møte foreldrene og søsknene. I et intervju med The Independent i 1995, sa Celine, den ene gjenlevende av søstrene, at moren ikke fikk lov til å ta på dem, og at de ikke var ute av sykehusområdet de første fem årene.

For det var langt fra et hjem de fem var kommet til.

I en artikkel fra 1937 beskriver doktor Dafoe til minste detalj dagene i det som fremstår mer som et fengsel. Hver morgen ble de fem småbarna gitt tran og appelsinjuice av pleiere, før de på rekke og rad fikk krøllet håret.

Enhver følelsesreaksjon - og ethvert uhell med for eksempel å tisse i sengen - ble loggført, og barna hadde faste rutiner for bønn, lek og inspeksjoner av doktor Dafoe. Hver av femlingene hadde sin egen farge og sitt eget symbol for eiendelens sine.

Men det virkelig oppsiktsvekkende ved barnas nye «hjem» var lekeplassen.

– Vi visste at de så på oss

I artikkelen fra 1937 av doktor Dafoe, der han omtaler helsen til femlingene, legger han ved plantegningen over en lekeplass omgitt av lange korridorer, der publikum kunne stirre inn på barna. Korridorene hadde enveisspeil, slik at de besøkende kunne gå rundt og se inn på barna mens de lekte, akkurat som i en dyrepark, og de fem søstrene ble tatt med ut foran folkemengdene fire ganger daglig, til faste tider.

FEMLINGER PÅ UTSTILLING: Femlingene ble stilt ut fire ganger om dagen, og det store skiltet i Quintland viste når neste fremvisning ville finne sted. Hele tre tusen mennesker kom for å se på barna hver eneste dag. FOTO: Historia/REX/NTB
FEMLINGER PÅ UTSTILLING: Femlingene ble stilt ut fire ganger om dagen, og det store skiltet i Quintland viste når neste fremvisning ville finne sted. Hele tre tusen mennesker kom for å se på barna hver eneste dag. FOTO: Historia/REX/NTB Vis mer

Søstrene fortalte siden at de skjønte at de ble stilt ut, og at de kunne høre folks latter og utrop på andre siden. Speilet var også mer som et frostet glass å regne, og de fem kunne se konturene av de mer enn tre tusen (!) personene som kom for å se på dem – hver eneste dag.

– Selvsagt skjønte vi at vi ble sett på, sa søstrene senere og fortalte at de hadde lært hvordan de skulle posere foran folk og fotografer.

– Vi måtte gjøre så mange ting så ofte at vi ikke trodde vi kunne si nei, sa Cécile i et intervju:

LEK PÅ UTSTILLING: Femlingene på lekeplassen på barnehjemmet, mens skuelystne på andre siden av enveisspeilet kom med forbløffede utrop. FOTO: Historia/REX/NTB
LEK PÅ UTSTILLING: Femlingene på lekeplassen på barnehjemmet, mens skuelystne på andre siden av enveisspeilet kom med forbløffede utrop. FOTO: Historia/REX/NTB Vis mer

Aldri utenfor murene

I løpet av de ni årene jentene bodde på barnehjemmet var de utenfor gjerdene bare et fåtall ganger, som da de skulle besøke kongen og dronningen, samt på turneer hvor de ble vist frem.

Likevel, søstrene skulle lenge beskrive tiden på barnehjemmet som «de lykkeligste, minst kompliserte årene i vårt liv».

Som Yvonne sa i et intervju:

– Vi visste ikke at hele måten vi ble oppdratt på ikke var bra for oss.

I boken «We Were Five» som tre av søstrene senere ga ut, uttalte de:

«Vi var en klubb, et samfunn, en sivilisasjon for oss selv».

BETENKTE NIÅRINGER: Dionne-femlingene i mai 1943, bare uker før de fyller ni år. Her er de på vei til Wisconsin for å døpe fem Liberty-skip, som skulle settes inn i den allierte flåten under andre verdenskrig. FOTO: AP Photo/NTB
BETENKTE NIÅRINGER: Dionne-femlingene i mai 1943, bare uker før de fyller ni år. Her er de på vei til Wisconsin for å døpe fem Liberty-skip, som skulle settes inn i den allierte flåten under andre verdenskrig. FOTO: AP Photo/NTB Vis mer

Quintland

Over tre millioner mennesker så femlingene gjennom enveisvinduet i «Quintland» mellom 1936 og 1942, og like over gaten for barnehjemmet drev faren souvernirbutikk. Her skal han ha solgt bilder, signerte gjenstander, babyserviser, godteri og dukker. Samt sine egen autografer.

QUINTLAND: Rundt barnehjemmet Dafoe Hospital vokste det snart frem en hel fornøyelsespark, med souvenirboder som solgte alt fra autografer til religiøse gjenstander. FOTO: Historia/REX/NTB
QUINTLAND: Rundt barnehjemmet Dafoe Hospital vokste det snart frem en hel fornøyelsespark, med souvenirboder som solgte alt fra autografer til religiøse gjenstander. FOTO: Historia/REX/NTB Vis mer

Publikum kunne dessuten forsyne seg av en krukke med grus fra området som den snarrådige faren hadde satt frem, og steinene skulle ha en magisk kraft som sikret fertilitet.

FRUKTBARHETSSTEINER: Barnas far Oliva Dionne sies å egenhendig ha plukket småstein fra området rundt Quintland, som han lot besøkende forsyne seg av. Steinene skulle ha magiske evner og bidra til økt fruktbarhet. FOTO: Historia/REX/NTB
FRUKTBARHETSSTEINER: Barnas far Oliva Dionne sies å egenhendig ha plukket småstein fra området rundt Quintland, som han lot besøkende forsyne seg av. Steinene skulle ha magiske evner og bidra til økt fruktbarhet. FOTO: Historia/REX/NTB Vis mer

«Quintland» ble snart Ontarios største turistattraksjon, større den kanadiske siden av Niagara-fallene. Flere kjendiser besøkte femlingene, deriblant Clack Gable, Bette Davis og Mae West. Opp til fem personer fikk komme inn om gangen, og de besøkende ble sprayet med desinfeksjon før de fikk gå inn til barna, skriver Sarah Miller i boken sin.

PERSONLIG MØTE: I «Quintland» - femlingland - kunne man blant annet få se slakterkurven barna var blitt lagt i som nyfødte, samt observere barna mens de lekte. FOTO: Historia/REX/NTB
PERSONLIG MØTE: I «Quintland» - femlingland - kunne man blant annet få se slakterkurven barna var blitt lagt i som nyfødte, samt observere barna mens de lekte. FOTO: Historia/REX/NTB Vis mer

Til Hollywood

Snart kastet også Hollywood sine øyne på smårollingene. Dionne-femlingene medvirket i tre Hollywood-filmer, der de spilte seg selv, og dokumentaren Five times five ble nominert til Oscar i 1940.

ATTRAKSJON: Femlingene ble en verdenssensasjon, og snart kastet også Hollywood sine øyne på smårollingene. FOTO: Historia/REX/NTB
ATTRAKSJON: Femlingene ble en verdenssensasjon, og snart kastet også Hollywood sine øyne på smårollingene. FOTO: Historia/REX/NTB Vis mer

Sammen med doktor Dafoe reklamerte barna for alt fra maissirup og Quaker Oats til Palmolive og Colgate. Den tidligere heller anonyme landsbylegen Dafoe trådte frem i stråleglansen og syntes å like oppmerksomheten. Han skrev bøker, holdt foredrag, ga ekspertråd og hadde et eget radioprogram, noe som var stort på den tiden. Han ble kalt «verdens beste lege», og var kort sagt en mødre lyttet til, og som kommersielle aktører flokket seg om.

Legen tjente seg rik

Fra utsiden kan man ha fått inntrykk av at doktor Dafoe takket nei til alle tilbud om å tjene penger på femlingene, mye fordi han ble fremstilt slik i mediene. Men ifølge boken The Dionne Years – a thirties melodrama, skal doktor Dafoe i 1943 ha tjent 182466 dollar på barna, noe som tilsvarer rundt 20 million kroner i dagens verdi.

PÅ TOGTUT: De fem år gamle femlingene på togtur til Toronto, sammen med kosedyrene sine. Frem til nå skal barna sjelden ha vært utenfor barnehjemmet, der de ble vist frem fire ganger daglig for publikum. FOTO: Granger/REX/NTB
PÅ TOGTUT: De fem år gamle femlingene på togtur til Toronto, sammen med kosedyrene sine. Frem til nå skal barna sjelden ha vært utenfor barnehjemmet, der de ble vist frem fire ganger daglig for publikum. FOTO: Granger/REX/NTB Vis mer

Alt var med andre ord ikke som det skulle.

Ifølge boken «The Spectacularization of Small and Cute: Midget Shows and the Dionne Quintuplets» skal doktor Dafoe på slutten av 30-tallet ha fått kritikk for pengebruk. Til slutt måtte han si fra seg plassen i vergestyret, og etter press fra foreldrene, den katolske kirke og de fransktalende miljøene i Ontario, ble de fem søstrene nå gjenforent med familien.

Foreldrene bygde luksushus

Etter at femlingene kom til verden hadde moren Elzire født ytterligere tre sønner. I 1942 flyttet foreldrene og femlingenes nå i alt åtte søsken inn på barnehjemmet, og her bodde de sammen til familiens nye hus var ferdig i 1943.

STORSLAGENT: Dionne-familiens nye hus manglet ikke noe. Og det ble bygget for femlingenes penger. FOTO: Toronto Public Library
STORSLAGENT: Dionne-familiens nye hus manglet ikke noe. Og det ble bygget for femlingenes penger. FOTO: Toronto Public Library Vis mer

Først mange år senere fikk søstrene vite at det nye herskapshuset, med 20 rom og luksus som var uvanlig i krigsårene, slik som telefon, varmt vann og strøm, var betalt for av søstrenes eget fond, med penger de selv hadde tjent fra de var smårollinger.

Foreldrene stilte dem ut

Selv om søstrene nå var gjenforent med familien, var det langt fra noe roserødt familieliv som ventet. Moren skal ha oppdratt dem med hard hånd, og jentene, som snakket fransk, følte seg fremmede overfor søsknene, som foretrakk engelsk.

Foreldrene hevdet at målet var å integrere søstrene i familien, men de tok likevel med femlingene på reise for å la dem opptre eller kaste glans, og de fem måtte gå i identiske klær.

OPPDRAG: Dionne-femlingene under et besøk i New York i 1950. Faren Oliva til høyre, og til venstre fader Gustav J. Schultheiss. Turen varte i fire dager. Søstrene fra venstre: Annette, Marie, Cecile, Yvonne og Emilie. FOTO: AP/NTB
OPPDRAG: Dionne-femlingene under et besøk i New York i 1950. Faren Oliva til høyre, og til venstre fader Gustav J. Schultheiss. Turen varte i fire dager. Søstrene fra venstre: Annette, Marie, Cecile, Yvonne og Emilie. FOTO: AP/NTB Vis mer

Søstrene har senere sagt at foreldrene behandlet dem som en enhet, snarere enn som fem enkeltmennesker, og ifølge en artikkel i The Independent skal de stadig ha fått høre hvilken byrde de var for resten av familien, kun ved sin blotte eksistens.

ROYALT MØTE: Femlingene og foreldrene møter prinsesse Elizabeth og prins Philip i Ontario i 1951. Fra venstre: Yvonne, Annette, Emilie, Marie og Cecile, og videre foreldrene Oliva og Elzire, samt broren Claude. Prinsesse Elizabeth og prins Philip til høyre. FOTO: AP Photo/NTB
ROYALT MØTE: Femlingene og foreldrene møter prinsesse Elizabeth og prins Philip i Ontario i 1951. Fra venstre: Yvonne, Annette, Emilie, Marie og Cecile, og videre foreldrene Oliva og Elzire, samt broren Claude. Prinsesse Elizabeth og prins Philip til høyre. FOTO: AP Photo/NTB Vis mer

Anklaget for seksuelt misbruk

Faren skal ha vært mistenksom mot alt og alle. I 1995 hevdet tre gjenlevende søstre at faren misbrukte dem seksuelt fra de var 13 år, skriver The independent.

Ifølge artikkelen fortalte søstrene at de forsøkte å kle seg svært konservativt, for å ikke tiltrekke seg farens oppmerksomhet, men at han stadig fant måter å gjøre seksuelle tilnærmelser på.

PÅSTANDER OM MISBRUK: Femlingene under et besøk i New York i 1950. Faren Oliva Dionne til høyre. Tre av søstrene påsto senere at faren misbrukte dem seksuelt fra de var 13 år. Fra venstre: Annette, Marie, Cecile, Yvonne og Emilie. FOTO: AP Photo/NTB
PÅSTANDER OM MISBRUK: Femlingene under et besøk i New York i 1950. Faren Oliva Dionne til høyre. Tre av søstrene påsto senere at faren misbrukte dem seksuelt fra de var 13 år. Fra venstre: Annette, Marie, Cecile, Yvonne og Emilie. FOTO: AP Photo/NTB Vis mer

Øvrige søsken skal ikke ha støttet søstrenes påstander om seksuelt misbruk.

I 1952, da søstrene var 18 år, flyttet de hjemmefra og hadde siden lite eller ingen kontakt med foreldrene.

Tre av søstrene giftet seg og fikk barn: Marie fikk to døtre, Annette tre sønner og Cécile fem barn, derav et som døde som spedbarn, samt tvillinger, står det å lese i boken «We were five» av Yvonne, Cecile og Annette Dionne.

SAMMENSVEISET: Under besøket i New York i 1950 vakte femlingene oppsikt på T-banen. Fra venstre Marie, Cecile, Emilie, Annette og Yvonne. Faren Oliva til høyre. FOTO: AP Photo/NTB
SAMMENSVEISET: Under besøket i New York i 1950 vakte femlingene oppsikt på T-banen. Fra venstre Marie, Cecile, Emilie, Annette og Yvonne. Faren Oliva til høyre. FOTO: AP Photo/NTB Vis mer

Pengene som forsvant

Allerede da femlingene var i sitt første leveår ble det opprettet et fond som skulle sikre dem økonomisk. Inntekter fra bilder, reklameavtaler, filmer og salg av blant annet Qintuplets-dukker, gikk inn på femlingenes konto, og før de var to år skal det ha stått over 250 tusen dollar i fondet.

INNTEKTER: En hel industri hadde vokst frem rundt femlingene, og pengene gikk inn i et fond som skulle sikre fremtiden. Fondet skulle senere vise seg å være tappet. Her har søstrene vært hos frisøren under med et besøk i New York i 1950. FOTO: AP Photo/NTB
INNTEKTER: En hel industri hadde vokst frem rundt femlingene, og pengene gikk inn i et fond som skulle sikre fremtiden. Fondet skulle senere vise seg å være tappet. Her har søstrene vært hos frisøren under med et besøk i New York i 1950. FOTO: AP Photo/NTB Vis mer

Men da søstrene ble voksne, oppdaget de at beholdningen i kontoen var halvert. Senere kom det frem at myndighetene i Ontario hadde forsynt seg av fondet, blant annet for å finansiere middager, forskning, reiseutgifter for fotografer og filmfolk, samt «falske» julegaver og rekvisitter i forbindelse med fotoopptak som for eksempel skulle illudere jul.

I boken We were five kritiserte de gjenlevende søstrene myndighetene for å ha stjålet penger fra dem, og krevde oppreisning. Myndighetene i Ontario avfeide imidlertid påstandene, og søstrenes erstatningskrav på ti millioner ble avslått.

INTETANENDE: Her har søstrene kledd seg om til middagen på Waldorf Astoria under besøket i New York i 1950. Få år senere skulle de få vite at fondet med det de hadde tjent gjennom barndommen var tappet for penger. FOTO: AP/NTB
INTETANENDE: Her har søstrene kledd seg om til middagen på Waldorf Astoria under besøket i New York i 1950. Få år senere skulle de få vite at fondet med det de hadde tjent gjennom barndommen var tappet for penger. FOTO: AP/NTB Vis mer

Hjelp fra sønnen

Cécile sønn hjalp moren i kampen for oppreisning, og i arbeidet kom det frem at dokumenter fra femlingenes tre første leveår oppsiktsvekkende nok skal ha blitt brent.

Da dette ble kjent tilbød førsteminister Harris i Ontario de tre gjenlevende søstrene to tusen dollar månedlig, et tilbud søstrene avslo. Etter deres syn kunne pengene verken bøte på summene som var blitt stjålet fra dem, eller den tapte barndommen bak enveisvinduet i «dyreparken».

Men da søstrene bestemte seg for å gå til pressen, fikk pipen en annen lyd. Etter flere runder inngikk søstrene et forlik på fire millioner dollar, samt innsyn i bevegelsene i fondet. Førsteminister Harris kom i tillegg på personlig besøk hjem til søstrene og ba om unnskyldning, på vegne av myndighetene.

Døde ung

Men ikke alle søstrene rakk å oppleve å få den etterlengtede oppreisningen. Émilie hadde søkt seg til klosterlivet, og døde av et slag i 1954, bare 20 år gammel. Også Marie døde ung. I 1970 ble hun funnet død i leiligheten. Ifølge Washington Post hadde hun etter skilsmissen plassert barna i fosterhjem, og slet med depresjon.

I 1998, medvirket Cécile, Annette og Yvonne i den timelange dokumentaren «Full Circle: The Untold Story of the Dionne Quintuplets».

VAKTSOM FAR: Oliva Dionne poserer med døtrene på toppen av Rockefeller Center i New York i 1950. FOTO: AP/Harry Harris/ NTB
VAKTSOM FAR: Oliva Dionne poserer med døtrene på toppen av Rockefeller Center i New York i 1950. FOTO: AP/Harry Harris/ NTB Vis mer

De tre gjenlevende søstrene støttet hverandre gjennom yrkesliv og skilsmisser. Yvonne tok pleierutdannelse, før hun valgte en kunstnerisk bane og senere jobbet som bibliotekar.

Annette og Cécile giftet seg , men skilte seg begge, og i 1990 bodde de tre gjenlevende søstrene sammen i en leilighet i forstaden av Montreal.

VAKKER BRUD: Cécile Dionne da hun giftet seg med Philippe Langlois. Paret gikk senere hver til sitt. FOTO: Toronto Public Library
VAKKER BRUD: Cécile Dionne da hun giftet seg med Philippe Langlois. Paret gikk senere hver til sitt. FOTO: Toronto Public Library Vis mer

Søstrene var opptatt av at historien ikke skulle gjenta seg, og etter at ekteparet McCaughey i Iowa oppsiktsvekkende nok hadde fått syvlinger i 1997, skrev søstrene til foreldrene og advarte mot for mye publisitet rundt barna.

Selv hadde de nylig inngått forliket med myndighetene i Ontario, for det de hadde vært utsatt for. Tragisk nok skulle sønnen som hjalp søstrene med søksmålet forsvinne med Céciles andel av pengene, og hun endte igjen opp på et hjem drevet av myndighetene.

To gjenlevende

Yvonne døde i 2001. Over tjue år senere, ved inngangen av 2022 var to av søstrene fortsatt i live, Annette Lillianne Marie Allard og Cécile Marie Émilda Langlois.

I et intervju med The Independent i 1995 fortalte Cécile Dionne at forholdet til foreldrene aldri ble bra igjen. Faren skal blant annet innkalt til pressekonferanse for å fortelle journalistene at han ikke fikk julekort fra døtrene sine. Da moren lå på det siste skal hun ha beskyldt søstrene for å ha tatt livet av faren sin med sine påstander.

Da Cécile i intervjuet ble spurt om hvem som hadde skylden for det som skjedde med henne og de fire søstrene og det livet som ble dem til del, svarte hun:

– Jeg tror ingen var ond, eller en skurk. De bar alle på smerte inni seg.

Da hun ble bedt om å utdype hvordan livet deres burde ha vært, svarte Cécile:

– Vi skulle fått vokse opp som vanlige barn.

VI VAR FEM: Dionne-femlingene i 1952. Bare to år senere var Emile (t.h.) død av et slag. Marie (i midten) ble funnet død i sitt hjem i 1970. Yvonne (lengst til venstre) døde i 2001, mens Annette (nr. 2 fra venstre ) og Cecile (stående) fortsatt var i livet ved inngangen av 2022. FOTO: AP/NTB
VI VAR FEM: Dionne-femlingene i 1952. Bare to år senere var Emile (t.h.) død av et slag. Marie (i midten) ble funnet død i sitt hjem i 1970. Yvonne (lengst til venstre) døde i 2001, mens Annette (nr. 2 fra venstre ) og Cecile (stående) fortsatt var i livet ved inngangen av 2022. FOTO: AP/NTB Vis mer

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer