Organdonasjon

Berits sønn var donor og ga nytt liv til fire

Berits sønn var donor og ga nytt liv til fire
Publisert
Sist oppdatert

Lyden av det vesle, bankende hjertet i magen hennes var Berits første møte med sønnen Bjørn Harald. I dag banker hjertet hans inne i en annen mann.

Ullevål Universitetssykehus, 5. juni 2011: Kardiologen som har undersøkt Bjørn Harald Vikhagen (38), forteller at hjertet hans er helt perfekt.

Et streif av underlig glede, nesten stolthet farer gjennom Berit. Sykepleierne stuller rundt den voksne sønnen hennes.

Passer på at han ligger godt, sjekker væskebalansen. Berit holder de kraftige hendene, som fortsatt er merket av bilmekking og hagearbeid.

Hender som har leid hennes siden hun ble mamma bare 17 år gammel. Hun hviler hodet på brystet hans. Der inne banker hjertet fortsatt.

– Det var kanskje det rareste. Å kjenne at han var så varm og levende. Og vite at han snart skulle dø, sier Berit Golberg (57).

GLAD I SJØEN: Bjørn Harald elsket varme sommerdager på fjorden. Her er han 25 år gammel.
GLAD I SJØEN: Bjørn Harald elsket varme sommerdager på fjorden. Her er han 25 år gammel. Vis mer

Tidlig samme morgen fikk hun den telefonen ingen mamma skulle få. En lege fra Ullevål universitetssykehus spør i andre enden av røret om hun har noe å sitte på.

Forteller at sønnen hennes har vært i en ulykke, og at hun bør komme til Oslo så fort hun kan. Da Berit ser sønnen i sykesengen, skjønner hun det. Selv om han ikke har en skramme på kroppen, avslører de mørke skyggene rundt øynene hvor alvorlige blødningene i hodet hans er.

Hun får beskjed om at han ikke er død, men døende. Og da legen stiller det vanskelige spørsmålet, har tanken allerede streifet henne. Er det aktuelt å donere Bjørn Haralds organer?

– Det er kanskje rart at jeg tenkte så rasjonelt. Men det var så gjennomsnakket. Jeg var så sikker på at det var det Bjørn Harald ville ønsket, sier Berit.

Berits sønn var donor og ga nytt liv til fire


Det er mange som savner Bjørn Harald og oppsøker graven hans med små hilsener. Berit har laget et hjørne for ettertanke i stua.   

Temaet organdonasjon kom første gang opp da Bjørn Harald var 8 år gammel. Berit var spesialpedagog, og jobbet med barn med autisme. En av dem var ofte på besøk, og med fortvilelse så han alt det Bjørn Harald kunne, som han selv ikke mestret.

– Kan vi ikke bytte hode? spurte han Bjørn Harald en dag. – Går det an, da? spurte Bjørn Harald mamma Berit.

– Vi snakket om at man ikke kan bytte hode, men at det går an å gi fra seg organer om man ikke trenger dem selv lenger. «Hvis jeg skal dø, vil jeg gjøre det,» sa Bjørn Harald da.

Og det ble ikke med snakket. Som voksen tegnet han donorkort, og var veldig tydelig overfor oss i familien om hvor han sto i den saken, sier Berit.

 Etter at Bjørn Harald døde, har flere i familien tegnet donorkort. Det samme har mange av vennene hans.

– Vi bør ikke være så redde for å snakke om døden. Det eneste vi kan være sikre på, er at vi skal dø en gang. Men man tenker gjerne at det er noe som skjer alle andre, sier Berit.

Berits sønn var donor og ga nytt liv til fire

Bilinteressert: Bjørn Harald elsket italienske kjøretøy. Lancia-en var hans store stolthet. 

Sommernatten er varm nok til at han bare har på seg shorts og t-skjorte da Bjørn Harald kjører scooteren sin over kanalbroen fra Tønsberg til Nøtterøy.

Til daglig jobber han i et antikvariat, men han liker praktisk arbeid, og denne lørdagen har han støpt et nytt hagegjerde hos søsteren til en kompis.

Han har spist middag med venner og vært en tur på byen i Tønsberg. Det er ingen biler i sikte. Er det en dump i veien? I rundkjøringen like etter broen velter han. Og hjelmen til tross, får han kraniebrudd og store hodeblødninger.

Det tar et par timer før Berit får beskjed. Hun og Bjørn Harald har forskjellig etternavn, og Folkeregisterets sider ligger nede.

Bjørn Harald er innom akuttmottaket i Tønsberg, før han blir kjørt i ambulanse mot et møtende helikopter. På Oslo universitetssykehus blir han lagt på operasjonsbordet. Men skadene er for store.

– Jeg er imponert over helsevesenet. Det er godt å vite at alt som kunne gjøres, ble gjort.

Og måten de møtte meg og familien på da vi kom til Ullevål, var fantastisk. De jobber i faste team, og det var så tydelig at de var trygge på hverandre.

Det ble en god, rolig stemning av det. Og de var så flinke til å fortelle meg hva som skjedde og forberede meg på det som skulle skje, forteller Berit.

Berits sønn var donor og ga nytt liv til fire

Bjørn Haralds bøk: Bjørn Harald skulle rydde opp i hagen hjemme hos Berit den sommeren han døde. Han ville plante en grønn bøk som kunne vokse seg stor. Jobben står på vent, men treet har Berit plantet. 

På kommoden i stua brenner et lys. Et av de siste bildene som ble tatt av Bjørn Harald, er omkranset av to små fugler. Dem har Berit hentet fra graven til Bjørn Harald så de ikke skal forsvinne i snøen.

– Det kommer stadig lys, blomster og små hilsener på graven hans. Det er mange som var glad i Bjørn Harald. Han var typisk snill.

Den som alltid stilte opp når noen skulle flytte eller hadde datatrøbbel. Han var der for venner som hadde det vanskelig. Og selv om han ikke hadde egen familie, hadde han et eget håndlag med barn, sier Berit.

Bjørn Harald ønsket seg alltid søsken. Men først da han var 21 år, ble han storebror. Da fikk han til gjengjeld fire søsken på kort tid; to brødre fra Berit og hennes samboer, og en bror og søster fra faren og kona hans.

– Han var veldig opptatt av søsknene sine. Leste for, lekte med og passet på. Og han lærte brødrene sine å mekke motorsykler, forteller Berit.

Berits sønn var donor og ga nytt liv til fire

Det siste bildet: Bjørn Harald arbeidet i hagen til søsteren av en venn den siste dagen han levde. Her bruker han grafittikunst av kunstneren «Nobody» som sagkrakk. 

Selv savner hun mest de gode samtalene hun og Bjørn Harald hadde når de satt alene på verandaen hos Berit på Årøysund på Nøtterøy. Den siste våren så de utover hagen og planla jobben Bjørn Harald skulle gjøre der til sommeren.

Nytt gjerde og port. Og midt på plenen en grønn bøk. Et tre som kunne vokse seg skikkelig stort. Det var Bjørn Haralds visjon for mamma sin hage.

Hagejobben står fortsatt på vent. Men treet har Berit plantet.

Berits sønn var donor og ga nytt liv til fire

Mandag formiddag etter ulykken blir roen rundt Bjørn Harald avløst av hektisk aktivitet. Blodsirkulasjonen i hodet er stanset opp, han er erklært hjernedød og nå er tiden knapp.

På Rikshospitalet gjør flere kirurgteam seg klare. Et helikopter står klart for å transportere Bjørn Haralds lever til Sverige. Og tre unge, norske menn skal endelig få den operasjonen de har ventet på.

– Da de dro av gårde med ham, knakk jeg litt. Jeg måtte tilbake dagen etter for å se ham. For å forstå at han virkelig var død, forteller Berit.

Det er ingenting som kan gi mening til Bjørn Haralds død.

– Men det er en trøst i å vite at han har hjulpet så mange andre. Jeg ser for meg at de som fikk organene hans har familie og barn. Tenk å få tilbake en ektemann og pappa som har vært avhengig av dialyse.

Berits sønn var donor og ga nytt liv til fire

– Det er mye lettere å ta stilling til organdonasjon når man har snakket om det på forhånd. Selv om det er vanskelig å se for seg at man en gang skal dø, sier Berit Golberg. 

To dager etter at Bjørn Harald døde, sender Rikshospitalet et takkebrev, og på sensommeren blir hun kalt inn til et møte på sykehuset.

Der får hun vite hvordan transplantasjonene er gått. En ung mann med nyresvikt som har vært avhengig av dialyse i over ett år, er frisk takket være Bjørn Haralds ene nyre.

En mann med sukkersyke har fått Bjørn Haralds bukspyttkjertel og nyre, og har nå normalt blodsukker og slipper dialyse. Mens Bjørn Haralds hjerte banker trygt i brystet på en mann som tidligere led av alvorlig hjertesykdom.

– Det er rart, sier Berit alvorlig.

– Da jeg var gravid med Bjørn Harald, fantes det ikke ultralyd. Jeg husker så godt den lyden av hjertet hans inne i magen min på legekontoret. Tenk at det nå banker i en annen.

Berits sønn var donor og ga nytt liv til fire

Bjørn Harald hadde ikke bare tegnet donorkort. Han hadde også fortalt familien sin at han ville donere organene sine om det verste skulle skje. 

Selv om man har tegnet seg som organdonor, må de nærmeste pårørende gi tillatelse til donasjonen. Men Berit var aldri i tvil.

Ikke da Bjørn Harald lå der, varm og pustende i sykesengen. Og ikke nå når hun tenker på hjertet hans i brystet på en annen.

– Jeg ser på kroppen som en bolig for mennesket. Selve personen er i hjernen. Og hvis hjernen ikke lenger fungerer, er mennesket borte, og kroppen bare et tomt skall.

Men livsviktige organer kan leve videre i en kropp med frisk hjerne. Derfor tror jeg at uansett om man har et kristent livssyn, tror på reinkarnasjon eller er ateist, så kan organdonasjon være riktig, sier Berit.

Etter at sønnen hennes døde har hun møtt pårørende til andre organdonorer som har vært knuget av tvil. Tok de det rette valget? Var det det ektefellen, sønnen eller datteren hadde ønsket?

– Det er så mye lettere å ta den avgjørelsen når man har pratet om det på forhånd, sier Berit.

 

Slik blir du donor

1. Tegn donorkort. Finnes på apotek og legekontor, kan printes ut fra nettet eller lastes ned som en app til din smarttelefon. Se organdonasjon.no.

2. Legg donorkortet i lommebok/veske eller sett på «låst skjerm» på telefonen.

3. Informer de to pårørende som står oppført på kortet.

 

Norge ledende på donasjon

* Bare personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning kan være donor. Det er ingen nedre eller øvre aldersgrense.

* Man erklæres først hjernedød når all blodtilførsel til hjernen er stanset opp og all elektrisk aktivitet er opphørt.

* Organer som kan doneres, er hjerte, lunger, nyrer, lever og bukspyttkjertel.

* Alle transplantasjoner skjer ved Rikshospitalet, som er ett av de største transplantasjonssentra i Europa. Norge ligger høyt oppe i Europa over antall donasjoner per antall innbygger.

* I 2012 fikk 478 pasienter nye organer fra 117 donorer. 297 sto fortsatt på venteliste for et livsviktig organ. 17 prosent sa nei til donasjon.

Kilde: Stiftelsen Organdonasjon

 

 

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer