Korona har gitt nye måter å jobbe på, og hvem vet om arbeidslivet noensinne kommer til å bli akkurat slik det var. Og selv om mange av oss har Teams-møter i vranghalsen, og irriterer oss grønne over dem som glemmer å mute, er det nok en sørgelig kjensgjerning at livet på hjemmekontoret blir med oss en god stund fremover.
Sjekk om du risikerer å bli syk av stress
Uten start og stopp
Den amerikanske karriererådgiveren Erica Wolfe-Murray kom nylig med råd for hvordan beholde gnisten for jobben. Til Huffington Post forteller Wolfe-Murray at mange opplever større fleksibilitet i livene igjennom hjemmekontor, og at flere bedrifter har sett at produktivitet har gått opp. Men samtidig er arbeidsdagen blitt frarøvet en tydelig start og stopp, og man har mistet mange av fristedene og småpausene, mener Wolfe-Murray.
– På et kontor ville du reist deg og hentet kaffe, småprate. Alt det er borte nå, sier Wolfe-Murray, og understreker viktigheten av å komme seg ut en tur i lys eller frisk luft.
Tren hele kroppen på 10 minutter!
Lite luft
Dette kan nok mange kjenne seg igjen i. Der vi før tok bilen, beina, eller sykkelen til jobb og fikk luft i kinnene og litt dagslys, står mange nå rett opp fra senga, og etter en rask kopp kaffe setter seg foran skjermen. Også de små turene til kaffemaskinen eller kopimaskinen er er blitt borte, sammen med småpraten med kolleger i korridorene. Wolfe-Murray mener derfor at mangelen på disse positive pausene åpner for at vi kan be sjefen om en lengre lunsjpause.
– Helsen din trenger det. Psyken din trenger det, øynene dine trenger det. Det bør ikke sitte foran skjermen tre timer i strekk. Du bør reise deg hvert 25. eller 35. minutt, sier Wolfe-Murray til Huffington Post.
- Noen ganger klarte jeg ikke stå oppreist og pusse tenner
Tenk som sjefen
Hun mener første punkt for å forhandle med sjefen er å sjekke i kontrakten hvor lang pause du faktisk har krav på, og hvert fall benytte deg av den fullt ut. Ønsker du å forhandle deg frem til en lengre pause, anbefaler Wolfe-Murray at du setter deg selv i arbeidsgiverens sted: «Hvis jeg var sjef med ansvar for folks lønn og trygghet, hvordan ville jeg likt at folk henvendte seg til meg?».
Hun råder også å sjekke om andre også er interessert i en lignende fleksibilitet rundt lunsjpause, og å ikke stille sjefen til veggs:
– Spør om du kanskje kan ha denne løsningen tre dager i uken. Eller: «Kan jeg ha en totimers pause på den og den dagen, slik at jeg kan dra ut og løpe?».
Wolfe-Murray mener videre man kan legge ute- og treningstiden inn i kalenderen, og vise at man forholder seg profesjonelt til den forlengede lunsjen.
