Sosiale medier:

Har du hørt om «Snapchat Dysmorphia»?

12 kontrollspørsmål du kan stille for å se om du eller datteren din er i faresonen.

SENDER SELFIES MED FILTER: Jo mer tid du bruker på å redigere et bilde, jo mer misfornøyd kan du bli med ditt eget utseende. FOTO: NTB
SENDER SELFIES MED FILTER: Jo mer tid du bruker på å redigere et bilde, jo mer misfornøyd kan du bli med ditt eget utseende. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Vi kjenner vel alle noen som redigerer, publiserer og sender ekstremt mange selfies i sosiale medier, ofte med bruk av filter som gjør personen nesten ugjenkjennelig. Det er jo så enkelt, vend kamera mot deg selv, velg et «skjønnhetsfilter» og se at ansiktet ditt blir glattere og mer glødende på få sekunder.

I 2019 rapporterte Google at Android-enhetene deres tar 93 millioner selfies per dag. En undersøkelse blant 18- til 24-åringer fant at hvert tredje bilde de tar er en selfie, skriver Psychology today.

Problemet er bare at slik redigering og slike filter setter en standard for hva som er vakkert og godt nok, og for mange kan det skape mistrivsel rundt egen kropp og eget ansikt.

Det som har fått navnet «Snapchat Dysmorphia» kan skade selvbildet ditt i stor grad. Snapchat-dysmorfi er ikke en offisiell diagnose, men er assosiert med å bruke overdreven tid på selfies. Begrepet kommer fra dysmorfofobi, som er en psykisk lidelse som kjennetegnes av overdrevent opptatthet av innbilte eller reelle særtrekk ved eget utseende.

Jo mer tid du bruker på å redigere et bilde, jo mer misfornøyd kan du bli med ditt eget utseende. Forskere har til og med funnet en kobling mellom personer som bruker fotofiltre på sosiale medier og ønsket om å ta kosmetisk kirurgi.

VANLIG POSITUR: I 2019 rapporterte Google at Android-enhetene deres tar 93 millioner selfies per dag. FOTO: NTB
VANLIG POSITUR: I 2019 rapporterte Google at Android-enhetene deres tar 93 millioner selfies per dag. FOTO: NTB Vis mer

Redigerer bort det normale

- En del legger ut redigerte og filtrerte selfies i sosiale medier slik at de fremstår mer feilfrie og perfekte. Mange unge opplever svært stramme rammer for perfeksjon, og jobber hardt for å ligne idealene sine. Spesielt unge jenter har tendens til å være selvkritiske og redigere bort det normale.

Det sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse til KK.

Gutter og menn opplever også press for å oppnå muskler og perfekte kropper, og det kan ha negativ innvirkning på selvtillit og psykisk helse.

- Selv om sosiale medier fører med seg mange positive sider, som inspirasjon og vennekontakt, vet vi også at mange lar seg påvirke negativt av nettopp det de ser på sosiale medier, eller jaget om å legge ut det perfekte bildet og få likes og positiv respons, sier Gundersen.

Kan føre til psykiske problemer

Et slikt jag etter det perfekte kan føre med seg symptomer som angst, depresjon, redusert selvbilde og kroppspress.

- Jo mer tid du bruker på sosiale medier, jo mer viser det seg at det påvirker psykisk helse og følelsesliv negativt. Ved å måle seg mot uoppnåelige idealer som kun finnes i en redigert virkelighet, er vi jo alle dømt til å komme til kort, sier Gundersen.

Jaget kan føre til dårligere livskvalitet og et usunt forhold til mat og trening, og i verste fall spiseforstyrrelser da mange er redde for å gå opp i vekt.

Dette ligger tett opp mot diagnosen som heter kroppsdysmorfi. Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD) er en psykisk lidelse karakterisert ved en overdreven opptatthet og overdrivelse av en ikke-eksisterende, eventuelt minimal fysisk defekt ved eget utseende.

Denne diagnosen får man når man blir vurdert til å fylle gitte diagnostiske kriterier. Personer med BDD er ofte opphengt i hudens utseende (f.eks. arr og kviser) eller kroppsdeler (f.eks. lår, mage, nese, bryster).

BRUKER LANG TID: Føler du at du bruker mer tid enn du ønsker på å redigere og filtrere selfien for å få den "akkurat riktig" for å legge ut?
BRUKER LANG TID: Føler du at du bruker mer tid enn du ønsker på å redigere og filtrere selfien for å få den "akkurat riktig" for å legge ut? Vis mer

Dette viser norsk studie

Den norske studien «Tidlig trygg i Trondheim» har undersøkt om sosial mediebruk påvirker fysisk selvfølelse i overgangen fra barndom til ungdomstid. Forskerne fant at det avhenger av kjønn og måten du bruker sosiale medier på.

Jenter som ‘liker’ og kommenterer andres bilder og poster får dårligere fysisk selvbilde over tid, men det var ingen sammenheng hos guttene.

- Vi tenker at grunnen til det er at jenter i større grad enn gutter sammenligner seg selv med andre i sosiale medier, og blir eksponert for idealiserte versjoner av andre. Det kan bli et stort gap mellom hvordan de selv ser ut og hvordan de tenker at de bør se ut. Det gapet kan gjøre at de vurderer seg selv dårligere og tenker at alle andre er penere og bedre.

Det sier Silje Steinsbekk, som er professor og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved NTNU til KK.

Steinsbekk er nestleder i prosjektet «Tidlig trygg i Trondheim», som har samlet inn informasjon annethvert år fra over 1000 barn fra de var 4 år. Nå er deltakerne snart 18 år og målet er å fortsette å samle inn informasjon til de er unge voksne.

Studien viser at det ikke er noen sammenheng mellom bruk av sosiale medier og fysisk selvbilde for gutter, mens for jenter har det en betydning. Bilder de poster selv påvirker ikke selvbildet, ifølge studien, mens det å like og kommentere på andres bilder gjør det fysiske selvbildet dårligere over tid.

- Én av grunnene til at posting av egne bilder ikke påvirker selvbildet negativt er nok at de fleste som legger ut bilder får positive kommentarer og oppmerksomhet rundt bildene de legger ut. Men de får heller ikke et bedre selvbilde av å legge ut bilder av seg selv, forklarer hun.

Å bli eksponert for andres bilder, gjerne redigerte og filtrerte bilder, kan derimot påvirke hvordan vi oppfatter oss selv. Vi ser hele tiden hvor feilfrie og perfekte andre er, og vil sammenligne med eget utseende.

- Kvinner bruker sosiale medier mer til sosial sammenligning enn det menn gjør, og sosial sammenligning har en sterkere negativ effekt på kroppsbildet hos kvinner sammenlignet med menn, sier Steinsbekk.

Still deg selv disse spørsmålene

Disse spørsmålene kan hjelpe deg med å reflektere over selfie-bruken din, ifølge Psychology today.

1. Bruker du mye tid på å jobbe med selfies, inkludert å ta, ta om, redigere og/eller filtrere dem?

2. Føler du at du bruker mer tid enn du ønsker på å redigere og filtrere selfien for å få den akkurat riktig for å legge ut?

3. Har du lyst til å kutte ned på hvor mange selfies du tar eller legger ut og/eller hvor lang tid du bruker på å redigere dem?

4. Finner du deg selv i et dårligere eller negativt humør (f.eks. trist, frustrert, sint, irritert eller nedstemt) etter prosessen med å redigere og/eller legge ut selfien?

5. Finner du deg selv mer bekymret eller engstelig etter å ha lagt ut selfien din og stadig sjekket likes og kommentarer etterpå?

6. Opplever du «selvfølelsesangrep» relatert til selfiene dine?

7. Opplever du at du hele tiden sammenligner deg selv med andre på nettet, inkludert selfies av kjendiser eller venner?

8. Opplever du at du følger nøye med på hvor mange likes eller kommentarer andres selfies har sammenlignet med dine egne?

9. Bekymrer du deg ofte for hvordan andre ser deg gjennom øynene deres?

10. Fokuserer du på hvordan selfiene dine vil se ut for andre mennesker?

11. Har du noen gang følt deg irritert over folk som tar opp hvor mye tid du bruker på å ta selfies?

12. Har du noen gang følt deg dårlig eller skyldig for den tiden du bruker på å jobbe med selfies?

Presset for å legge ut perfekte selfies kommer faktisk i stor grad innenfra. Realiteten er at 82 prosent av oss faktisk foretrekker å se andre bilder i stedet for selfies.

Dette kan kanskje lette noe av presset om å legge ut perfekte selfies, og hjelpe deg med å heller fokusere på aktiviteter som forbedrer selvbildet og selvtilliten din.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer